• SBF skatteadvokater

Fallgruver ved lån fra eget selskap



Utbytte fra aksjeselskaper skattlegges med 27 prosent når utbyttet mottas av en person som eier aksjene direkte (personlig aksjonær). Lån fra eget selskap skattlegges derimot ikke. Det kan gjøre det attraktivt å låne penger fra selskapet i stedet for å ta ut utbytte.

Det er imidlertid grunn til å vise varsomhet her: Ikke bare oppstiller aksjeloven formalkrav til slike transaksjoner og dersom lånet ikke er reelt kan skattemyndighetene se på låneutbetalingen som skattepliktig lønn eller utbytte. De samme problemstillingene gjør seg langt på vei gjeldende ved lån fra deltakerlignede selskaper (ANS, DA m.v.).

Hvordan sikrer du deg?

Selskaps- og regnskapsmessige forhold

For det første gjelder spesifikasjonskrav i regnskapsloven – i note til årsregnskapet skal det opplyses om lån som selskapet har ytet til aksjonæren eller aksjonærens nærstående, og det inkluderer også krav om opplysninger om rente- og avdragsvilkår.

Selskapsrettslige rammer for aksjeselskapets adgang til å yte lån til aksjonæren fremgår i første rekke av bestemmelsene om kreditt og sikkerhetsstillelse i aksjeloven kap. 8. Nøkkelbestemmelsen er aksjeloven § 8-7, som fastsetter at lånet må ligge innenfor det som kan utbetales som utbytte samt at det må stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling.

I tillegg vil aksjeloven § 3-8 kunne få anvendelse – det vil si at lånet skal godkjennes i generalforsamling og styret skal i forkant av dette utarbeide en redegjørelse for betingelsene i låneavtalen som skal bekreftes av revisor og meldes til Foretaksregisteret i Brønnøysund.

Dersom reglene i aksjeloven ikke er fulgt, er utgangspunktet at lånet er ulovlig, og skal tilbakeføres til selskapet. Et forhold som det også er viktig å være klar over er at dersom selskapet påføres tap ved disposisjonen, kan det lede til ansvar for partene etter straffebestemmelsene i aksjeloven.

En grundig vurdering av selskapets utbyttekapasitet, sikkerhetsstillelse og betryggende behandling i selskapets organer er sentralt for å sikre seg mot at kreditorer og andre kan kreve at lånet tilbakeføres til selskapet.

Skatterettslige forhold

Dersom lånet er korrekt behandlet regnskapsmessig og selskapsrettslig, er utgangspunktet at dette også må legges til grunn for skattemessige formål. Men mer enn et utgangspunkt er dette ikke: Selv om lånet er ulovlig er det ingen automatikk i at det skal omklassifiseres til lønn eller utbytte og selv om de selskapsrettslige kravene er oppfylt kan likevel skattemyndighetene omklassifisere utbetalingen. Dersom det klart viktigste forholdet ved lånet er å utsette beskatningen av lønn/utbytte, vil omklassifisering kunne bli konklusjonen selv om lånet er dokumentert og i samsvar med reglene i aksjeloven.

Skattemyndighetene vil se på helheten i låneforholdet, og ut fra dette vurdere om utbetalingen fra selskapet har skjedd på bakgrunn av en reell låneavtale. Det er ikke noe absolutt krav til skriftlighet, men for å redusere risiko for at skattemyndighetene ser på utbetalingen som lønn eller utbytte bør det inngås en skriftlig låneavtale som minst regulerer hvem som er forpliktet, lånebeløpets størrelse, rentebetingelser samt tilbakebetalingsbetingelser.

Rammelån og fleksilån reiser særskilte problemer. Skattemyndighetene vil i disse tilfellene særlig vurdere sikkerheten som aksjonæren har stillet: Dersom lånerammen overstiger 60% – 80% av verdien av tinglyst sikkerhet, er det risiko for at lånet ikke vil bli ansett som reelt lån.

Dersom skattemyndighetene kommer til at det er grunnlag for omklassifisering, altså at de vurderer det slik at lånet ikke er reelt, kan det bli snakk om at utbetalingen klassifiseres som utbytte (uten rett til skjermingsfradrag). Dersom aksjonæren arbeider i selskapet, kan selskapet og aksjonæren velge om utdelingen i stedet skal anses som lønn. En forutsetning for å velge omklassifisering til lønn, er at lønnen står i forhold til arbeidsinnsatsen.

I tilfeller der lånet har variert fra år til år (typisk mellomregningskonto) blir spørsmålet gjerne hvilken betydning endringer i mellomværendet før skattemyndighetene tar opp saken skal få, samt for hvilke år ligningen skal endres.

Hva bør du gjøre?

Dersom du vurderer lån fra eget selskap, er det helt sentralt at du sørger for at det inngås skriftlige avtaler på armlengdes avstand. Avtalene bør behandles av styret i selskapet, og det må vurderes om de særlige saksbehandlingsreglene i aksjeloven om avtaler mellom selskap og aksjonær får anvendelse. Det er videre meget viktig at lånet avstemmes mot utbyttegrunnlaget i selskapet, og at behovet for sikkerhetsstillelse vurderes.

Dersom lånet allerede er ytt, bør du også vurdere utbyttegrunnlaget på lånetidspunktet, samt vurdere sikkerhetsstillelse og dokumentasjon.

Dersom du er usikker på om det vil være grunnlag for omklassifisering til lønn eller utbytte, bør du gi opplysninger om låneforholdet også i et særskilt vedlegg til selvangivelsen. Da unngår du tilleggsskatt og utvidet endringsadgang fra to til ti år dersom skattemyndighetene skulle konkludere med omklassifiseringsadgang.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål!


Kongens gate 14, 0153 Oslo

sbf@skatt.no

  • White Facebook Icon
  • White LinkedIn Icon

Tlf: 45 95 61 71

© 2020