Kongens gate 14, 0153 Oslo

sbf@skatt.no

  • White Facebook Icon
  • White LinkedIn Icon

Tlf: 45 95 61 71

© 2019

 

  • SBF skatteadvokater

Statsbudsjett 2016: Forslag til omfattende endringer i skattelovgivningen


I dag 7. oktober 2015 fremla finansminister Siv Jensen Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 (Prop. 1 LS (2015-16)), samt en stortingsmelding om skattereform (Meld. St. 4 (2015-2016)). Det legges opp til omfattende skatteendringer – og forslaget innebærer skatte- og avgiftslettelser på til sammen 9,1 milliarder kroner (påløpt).


Det mest fremtredende forslaget er at selskapsskattesatsen og skattesatsen for alminnelig inntekt for personer senkes fra 27 til 25 prosent, med virkning fra 1. januar 2016. Dagens toppskatt for personer erstattes med en trinnskatt, og skatt på eierinntekt (utbytte og utdelinger samt gevinst og tap på aksjer og andeler) økes til 28,75 %. I tillegg skal alle lån fra aksjeselskaper til personlige aksjonærer skattemessig behandles som utbytte.

Her er et kort sammendrag av de forslagene til skatteendringer for 2016 som vi anser som mest sentrale Du kan også lese mer om enkelte av forslagene på hjemmesidene til Skattebetalerforeningen.

Inntektsskatt

  • Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 27 % til 25 %. Dette gjelder da både for personer (alminnelig inntekt) og selskaper. Den lavere satsen på alminnelig inntekt innebærer samtidig at effekten av fradrag i inntekt reduseres fra 27 % og 25 %.

  • Regjeringen foreslår å øke skattesatsen på inntekter fra aksjeselskaper og ansvarlige selskaper (eierinntekter) til 28,75 %. Samlet marginalskatt på slike inntekter blir dermed 46,56 % (som i dag). Dette gjelder også gevinster og tap. Rent teknisk gjøres dette ved at utbytte, gevinst og tap etter skjerming oppjusteres med en faktor på 1,15.

  • Til erstatning for dagens toppskatt, foreslår Regjeringen å innføre en trinnskatt. Dette er en skatt på personinntekt – som er en bruttoskatt. Marginalskatten blir 0,4 % lavere for personer med inntekt over kr 224 900. Skatten får fire trinn som følger:

TrinnPersoninntekt (kr) Skattesats

Trinn 1158 800 – 224 9000,8 %

Trinn 2224 900 – 565 4001,6 %

Trinn 3565 400 – 909 50010,6 %

Trinn 4909 500 og over13,6 %

  • Med virkning fra og med i dag foreslår Regjeringen å endre skattereglene for lån fra selskap til aksjonær radikalt: Slike lån skal nå skattlegges som aksjeutbytte på aksjonærens hånd.

  • På fradragssiden foreslås ikke omfattende endringer, men det kan verdt å merke seg at egenandelen for reisefradraget etter pendlerreglene foreslås økt fra kr 16 000 til kr 22 000. I tillegg oppheves fradragsretten for ulegitimerte småutgifter.

Formuesskatt

  • Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen fra 0,85 % til 0,8 %, samtidig som bunnfradraget økes fra kr 1 mill. til kr 1,4 mill.

  • Samtidig foreslås en skjerpelse i formuesskatten for sekundærboliger og næringseiendom, ved at ligningsverdiene økes fra 70 % til 80 % av markedsverdien.

Selskaps- og næringsbeskatning

  • Mest sentralt her er forslaget om å senke skattesatsen for selskaper fra 27 % til 25 %.

  • Den såkalte rentebegrensningsregelen (som begrenser fradragsretten for renter på lån mv. mellom nærstående selskaper) foreslås innstrammet, ved fradragsrammen reduseres fra 30 % til 25 %. Det foreslås altså at man ikke skal få fradrag for rentekostnader som overstiger 25 % av resultatet før skatt, renter og avskrivninger.

  • Fritaksmetoden (som gjelder aksjeselskapers aksjeinntekter) innstrammes også: Dersom det utdelende selskapet får fradrag for utdelingen i sin hjemstat (for eksempel fordi utdelingen regnes som renter der), så skal ikke utdelingen være skattefri for det norske mottakerselskapet.

  • Regjeringen følger opp forslaget om endringer i reglene om skattlegging av verdipapirfond (og andelseiere i slike) (se vår tidligere omtale her). Hovedtrekket i forslaget er at dagens skattemessige skille mellom aksje- og obligasjonsfond oppheves, og at det i stedet skal skilles mellom inntektene i fondet som gjelder aksjer, renteinntekter og kontanter. Den skattemessige behandlingen av andelshaverne skal være avhengig av fondets sammensetning.

  • Regjeringen foreslår omfattende endringer i landbruksbeskatningen: Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk og skogbruk skal ikke skattlegges som personinntekt, men som alminnelig inntekt med 25 %. Samtidig oppheves skattefritaksregelen for overdragelser av slik eiendom innen familien. Regjeringen forslår samtidig en etterlengtet klargjøring i reglene om når skogbruk skal anses som skattemessig virksomhet. Dagens praksis om at årlig tilvekst på over 3-5 kubikkmeter alltid skal anses som virksomhet foreslås endret, slik at skatterettens alminnelige definisjon av virksomhet skal legges til grunn, men slik at skog som ikke har en årlig tilvekst på over 100 kubikkmeter normalt ikke skal oppfylle kravene til virksomhet.

  • Regjeringen foreslår å forenkle dagens kompliserte regler for beskatning av yrkesbiler. Hovedelementet er at det åpnes for å beskatte den private fordelen ved bruk av yrkesbiler etter en særskilt sjablongmetode (som i dag gjelder for ordinære firmabiler), men med et særskilt bunnfradrag for å ta hensyn til at yrkesbiler i mindre grad enn ordinære firmabiler er egnet til privat bruk.

  • Merk også forslaget om utvidelse av SkatteFunn ordningen, hvor beløpsgrensen for egenutført FoU økes til kr 20 mill. og grensen for innkjøpt FoU økes til kr 40 mill.

Avgift

  • Et forslag som mange hilser velkommen er forslaget om fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved skattefrie omorganiseringer. Det gjelder i dag et dokumentavgiftsfritak ved fisjoner og fusjoner, men nå skal man altså også slippe omregistreringsavgift når kjøretøyer overføres som ledd i slike omorganiseringer. Dokumentavgiftfritaket utvides dessuten til å gjelder for skattefrie omdanninger, f eks av enkeltpersonforetak til aksjeselskap. Vi har skrevet mer om dokumentavgiften her.

  • Når det gjelder merverdiavgift, strammer Regjeringen inn ved å foreslå at lav sats økes fra 8 % til 10 %. Dette omfatter tjenester som blant annet persontransport, overnatting og kino mv. I tillegg innføres lik moms på papir- og e-aviser.

Hva nå?

Regjeringen har i dag også fremlagt en stortingsmelding som omhandler forslag til skattereform for treårsperioden 2016 – 2018. Den skal behandles av Stortinget på vårparten, og det er da ikke foreslått konkrete lovendringer. Meldingen bygger på arbeidet fra Scheelutvaget (vi har skrevet mer om Scheelutvalgets rapport her), men Regjeringen gir blant annet signaler om at den ønsker å stramme inn reglene for skatt på utleie av egen bolig. Det overordnende her er at Regjeringen ønsker seg en lavere og mer konkurransedyktig selskapsskatt og også lavere skattesatser – men bredere skattegrunnlag – i personbeskatningen. Det er spennende omlegginger som signaliseres, og vil følge dette tett.

Lovforslagene som er fremlagt i statsbudsjettet skal nå behandles av Stortinget. Vi tror at vesentlige deler av forslagene går gjennom der, selv om det nok blir debatt om enkelte forhold.