• SBF skatteadvokater

En viktig dom om skatt på nettolønn



11. mai 2016 falt det dom i Høyesterett i en prinsipielt viktig sak – hvordan man skal beregne brutto skattepliktig inntekt for en arbeidstaker med en såkalt nettolønnsavtale. Skattyteren hadde tapt både i tingretten og lagmannsretten.

En arbeidstaker arbeidet for Norsk Hydro ASA i Qatar 2011. Han var frivillig innmeldt i folketrygden mens han arbeidet i Qatar, og pliktet derfor å betale folketrygdavgift til Norge.

Arbeidstakers lønnsinntekt var ikke skattepliktig i Qatar. I Norge oppfylte han vilkårene i den såkalte ettårsregelen, noe som betyr at den delen av norsk skatt som skyldes utenlandsk lønnsinntekt bortfaller.

Hydro hadde inngått nettolønnstavtale med arbeidstaker. Avtalen innebar at Hydro i tillegg til lønn skulle betale arbeidstakerens skatter og avgifter til Norge og Qatar. Hensikten med slikte lønnsavtaler er å skape forutberegnelighet for arbeidstaker som arbeider i forskjellige land.

Ved ligningen av arbeidstakere på nettolønn i utlandet skal det foretas en oppgrossing av inntekten. Det betyr at nettolønnen omregnes til bruttolønn. Bakgrunnen for oppgrossingen er at arbeidsgivers dekning av arbeidstakerens skatter og avgifter er en skattepliktig fordel.

Spørsmålet i saken var hvordan oppgrossingen skulle skje. Altså hvilke inntektsfordeler som skulle danne grunnlaget for omregningen fra netto- til bruttolønn: Var det – i tillegg til nettolønnen – bare den skatt som Hydro rent faktisk betalte, eller omfattet det også den skatt Hydro måtte ha betalt om arbeidstaker ikke kom inn under ettårsregelen?

Etter arbeidstakerens syn skulle oppgrossingen bare skje med de faktisk ilignede skatter og avgifter som Hydro dekket for ham, altså trygdeavgiften. Bruttoinntekten utgjorde da nettoinntekt oppgrosset med trygdeavgift, beregnet ut fra nettolønnen.

Etter statens syn kunne en ved oppgrossingen ikke ta hensyn til at arbeidstaker kvalifiserte for ettårsregelen. Dette ville i så fall innebære at oppgrossingen måtte skje også med norsk toppskatt og skatt på alminnelig inntekt (selv om disse i praksis ikke ble betalt). Bruttoinntekten etter en slik oppgrossing ble om lag 1,6 millioner kroner høyere enn om bruttoinntekt beregnes slik motparten mente var riktig.

Det oppgrossede beløpet dannet grunnlaget for beregningen av arbeidstakerens samlede skatt, for trygdeavgiften og for Hydros betaling av arbeidsgiveravgift.

Det var dissens i saken med 3-2, men Høyesteretts flertall kom til at en måtte ta hensyn til at skattyter oppfylte vilkårene i ettårsregelen. Ved oppgrossingen skulle en altså bare ta hensyn til trygdeavgiften.

Flertallet tok utgangspunkt i hva som var arbeidstakers reelle fordel av at Hydro betalte hans skatter og avgifter. Det var denne fordelen som måtte danne grunnlaget for beregningen av personskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiver hadde rent faktisk påtatt seg å dekke arbeidstakers skatter og avgifter slik disse ville bli på bakgrunn av gjeldende regelverk. Den hypotetiske skatt som Hydro måtte ha betalt dersom ettårsregelen ikke fantes, var ingen reell økonomisk fordel for arbeidstaker.

Dommen er etter mitt syn riktig, og er av stor betydning for norske arbeidsgivere med ansatte i utlandet. Når arbeidstaker er omfattet av ettårsregelen må oppgrossingen ta hensyn til dette, noe som betyr en lavere skattekostnad for arbeidsgiver. Dommen gjelder direkte bare ettårsregelen, men må trolig ha betydning også for de tilfeller hvor faktisk skatt i utlandet er lavere enn i Norge. Det er naturlig å tenke seg at det også da må være riktig å oppgrosse bare med faktisk fordel .

Skattemyndighetene har i mange år praktisert en oppgrossing som Høyesterett nå har slått fast at ulovlig. Skattytere som er rammet av dette bør påklage tidligere ligninger. Sannsynligvis vil skattemyndighetene hevde at treårsregelen i ligningsloven vil gjelde, slik at endring bare vil bli innrømmet for de siste tre inntektsår.


Kongens gate 14, 0153 Oslo

sbf@skatt.no

  • White Facebook Icon
  • White LinkedIn Icon

Tlf: 45 95 61 71

© 2020