• SBF skatteadvokater

Utbytte for første gang?



Når et selskap går med overskudd, kan en del av gevinsten gis tilbake til eierne som utbytte.

Utbytte er imidlertid bare en av variantene eller mulighetene til å dele ut midler fra et selskap. Du kan også dele ut midler ved kapitalnedsettelse, fusjon eller fisjon av selskaper og tilbakebetaling etter oppløsning. Enhver overføring av verdier fra selskap til aksjonær vil anses for å være utdeling, men de forskjellige utdelingene har forskjellige regler å følge.

Reglene

Reguleringen av utbytte følger kapittel 8 i aksjeloven. Det er tre hovedspørsmål som er relevante for deg som eier:

  • Hva kan deles ut?

  • Hvordan beslutter man utdeling?

  • Hvem kan få?

Selskapet kan uansett bare dele ut utbytte så sant det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital.

I tillegg til dette objektive kravet må man også ta hensyn til at selskapet etter asl. § 3-4 til enhver tid skal ha en forsvarlig egenkapital og likviditet. Dette er også en del av vurderingen av hvor mye man kan dele ut i utbytte. Vurderingen av dette må sees opp mot omfanget av selskapets virksomhet og risiko.

Forsvarlighetskriteriet knyttet til egenkapital og likviditet er ikke absolutte størrelser, og følgelig vil det etter dette stilles større krav til styrets skjønnsmessige vurderinger.

Man kan også ta ut utbytte basert på en revidert mellombalanse. Dette kan være aktuelt dersom man i løpet av året ser at virksomheten går med overskudd og man ikke vil vente til neste årsregnskap før overskuddet øker utbyttegrunnlaget. Det kan da heller fastsettes en mellombalanse som blir grunnlag for utdeling av utbytte.

Generalforsamling tar beslutning

Når det gjelder spørsmål om utbytte treffes det av generalforsamlingen etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes å utdele høyere utbytte enn det styret har foreslått eller godtar.

Generalforsamlingen kan, etter at den har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår, gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av tilleggsutbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap. En eventuell styrefullmakt skal meldes Foretaksregisteret omgående og kan ikke benyttes av styret før den er registrert.

Det er aksjeeiere som er aksjeeiere på det tidspunkt beslutningen om utbytte treffes som er mottaker av utbyttet. Eierrett og utbytterett henger tett sammen, og man kan ikke skille utbytterett fra eierrett i mer enn to år.

Det er viktig å huske at både i forhold til aksjonærmodellen og fritaksmetoden er det et krav om at de formelle og materielle kravene i aksjeloven er overholdt. Utbytte som ikke er lovlig etter aksjelovgivningen, er skattepliktig fullt ut på aksjonærens hånd uansett om det er snakk om en personlig aksjonær eller en selskapsaksjonær.


Kongens gate 14, 0153 Oslo

sbf@skatt.no

  • White Facebook Icon
  • White LinkedIn Icon

Tlf: 45 95 61 71

© 2020