• SBF skatteadvokater

Velg rett selskapsform!


Skal du etablere ny virksomhet? Eller er du usikker på om den organisasjonsformen du har valgt å drive din virksomhet på egentlig er hensiktsmessig og optimal?

Hvilken organisasjonsform du velger for bedriften din har stor betydning. En ting er ditt ansvar for forpliktelser i bedriften. Krav til organisasjon og kapital, eierpåvirkning og mulighetene for uttak fra virksomheten er andre sentrale konsekvenser.

Valget du tar har også viktige skattemessige konsekvenser, og skattehensyn bør derfor stå sentralt i dine vurderinger. Er du allerede i gang med virksomheten, er det greit å vite at du innenfor visse rammer kan fortsette i en annen organisasjonsform.


Hva er alternativene?

De mest aktuelle organisasjonsformene for mindre foretak er enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap, og aksjeselskap.

Enkeltpersonforetak (EPF)

Det er ingen egen lovgivning om EPF, og kjernen i foretaksformen er at en fysisk person står ansvarlig for en næringsvirksomhet. Virksomheten er altså ikke juridisk atskilt fra innehaveren, og innehaveren har fullt ansvar for EPFets forpliktelser. Det gjelder ingen kapitalkrav eller krav til egne organer, og det er intet formelt skille mellom økonomien i foretak og innehaverens økonomi. EPFet gir stor fleksibilitet, men motstykket er at du som innehaver er fullt ut ansvarlig for forpliktelsene i virksomheten.

Ansvarlig selskap

Ansvarlig selskap er bare aktuelt der det er flere deltakere i virksomheten. Ansvaret for selskapsforpliktelsene er ubegrenset og personlig for deltakerne, og utgangspunktet er at hver av deltakerne hefter personlig for hele gjelden (solidaransvar, ANS). Man kan imidlertid bestemme at deltakerne bare skal være ansvarlig for en andel tilsvarende eierandelen (delt ansvar, DA).

Utgangspunktet hva gjelder kapitalkrav, selskapsorganer og utdelinger mv. er selskapsavtalen, og gjennomgående er det fleksibilitet. Selskapsloven inneholder imidlertid minstekrav hva gjelder selskapsmøte, og utdeling av overskudd kan skje innenfor visse rammer – overskuddet kan utdeles så fremt ikke midlene trengs til å dekke selskapsforpliktelser og utdelingen ikke skader selskapets eller kreditorenes interesser.

Aksjeselskap

Det grunnleggende kjennetegnet med aksjeselskaper er at ingen av deltakerne (aksjonærene) har personlig ansvar for selskapets forpliktelser – aksjonærenes ansvar er begrenset til kapitalinnskuddet. Fordi kreditorene bare kan holde selskapet ansvarlig for forpliktelsene, er det strengere regler for kapitalinnskudd, utdeling og organisasjon i et aksjeselskap.

Reglene om aksjeselskaper har imidlertid gjennomgått omfattende forenklinger. Blant annet er kapitalkravet redusert til 30.000 kroner og det er større fleksibilitet til å foreta utdelinger i løpet av året. Aksjeloven stiller likevel krav til organisasjon (styre og generalforsamling) og ansvarsbegrensningen nødvendiggjør regler om kreditorbeskyttelse – aksjeselskapet skal for eksempel til enhver tid ha en forsvarlig egenkapital utfra risikoen ved og omfanget av virksomheten, og dette er styrende også for utdelingsadgangen. Aksjeselskaper har i utgangspunktet plikt til å ha revisor, men dette kan fravelges i mindre selskaper.

Hva er skattekonsekvensene?

Når det gjelder de skattemessige effektene av organisasjonsformen, går det et hovedskille mellom aksjeselskaper (og andre selskaper med begrenset ansvar) på den ene siden og foretaksformer der eiernes ansvar ikke er begrenset til innskutt kapital på den andre siden.

Aksjeselskaper er egne skattesubjekter og ansvarlig for egen skatt – overskudd skattlegges med en flat sats på 23 prosent (2018). Aksjonærene skattlegges bare ved utdeling (utbytte) eller realisasjon av aksjene. Her er utgangspunktet at personlige aksjonærer er skattepliktige (30,59 prosent for 2018) for aksjeutbytte og gevinst ved realisasjon av aksjene – «aksjonærmodellen». Ved beregning av utbytte og gevinst, har man krav på et særskilt fastsatt skjermingsfradrag. Aksjonærer som er organisert som aksjeselskap eller tilsvarende selskap, er ikke skattepliktig for aksjeutbytte og aksjeinntekt (dersom aksjonærer eier 90 prosent eller mindre av selskapet skal likevel 3 prosent av aksjeutbyttet inntektsføres) – «fritaksmetoden». Utdeling fra selskapet er derfor først skattepliktig når dette mottas av personlige aksjonærer.

Ansvarlige selskaper er ikke egne skattesubjekter. I stedet beregnes inntekten (overskudd eller underskudd) hos selskap og fordeles til beskatning hos deltakerne (deltakerligning). Du kan altså få fradrag for underskudd i selskapet i din personlige ligning. Overskuddet skattlegges etter en flat sats på 23 (2018 prosent. Utdelinger fra selskapet (utover et skjermingsfradrag) til personlig deltaker skattlegges i tillegg som kapitalinntekt hos deltakeren (30,59 prosent for 2018) – «deltakermodellen». Det samme gjelder gevinst ved realisasjon av andel i slikt selskap. Skatteplikten for utdelinger gjelder bare personlige deltakere. Arbeidsgodtgjørelse fra selskapet skattlegges særskilt.

Enkeltpersonforetak er i likhet med ansvarlige selskaper ikke eget skattesubjekt. Innehaveren er selv ansvarlig for skatten i EPF-et. Også her får du således fradrag for underskuddet i virksomheten i din personlige ligning. Det er ikke skatt på utdeling av midler fra foretaket til innehaveren, men til gjengjeld skal det beregnes personinntekt virksomhetens inntekter uavhengig av faktiske utdelinger («foretaksmodellen»). Av slik beregnet personinntekt skal det betales toppskatt og trygdeavgift, hvilket innebærer at marginal skattesats p.t. er 49,8 prosent for inntekt fra virksomhet i EPF.

Kan du omdanne?

Det kan neppe sies noe generelt om hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig, da dette må vurderes konkret ut fra en rekke faktorer. Ansvarsbegrensningen og ikke minst mulighetene som ligger i fritaksmetoden tilsier imidlertid at det ofte vil være hensiktsmessig å organisere virksomheten som aksjeselskap. Forenklingene i aksjeloven fra 2013 gjør også dette valget lettere.

Har virksomheten underskudd, typisk i oppstartsfasen, vil mulighetene for fradrag i personlig ligning for underskuddet kunne tilsi at man organiserer seg som EPF eller ansvarlig selskap.

Overgang fra en organisasjonsform til en annen innebærer som utgangspunkt skattemessig realisasjon, og kan derfor medføre skatteplikt. Det er imidlertid gitt særskilte regler i skatteloven om skattefri omdanning. Etter disse reglene kan man omdanne EPF til ansvarlig selskap uten at det utløser umiddelbar beskatning (skattemessig kontinuitet). Og kanskje viktigere – man kan omdanne EPF, ansvarlig selskap – og NUF – til aksjeselskap. Etter en lovendring i 2016 kan man nå tinglyse hjemmelsovergang til fast eiendom som overføres i forbindelse med slik omdanningen uten dokumentavgift – forutsatt at grunnbokshjemmelen til eiendommen innehas av personen eller selskapet som overfører eiendommen ved omdanning.

Vær oppmerksom på at skatteloven oppstiller en del vilkår for at omdanningen kan skje med skattefritt.

***

Vi hjelper deg gjerne med vurderingen av valg av selskapsform, og kan hjelpe til i en prosess for omdanning. Kontakt oss i dag.


Kongens gate 14, 0153 Oslo

sbf@skatt.no

  • White Facebook Icon
  • White LinkedIn Icon

Tlf: 45 95 61 71

© 2020