• SBF skatteadvokater

Arvefeilene som kunne og burde vært unngått



Arveregler kan av og til medføre at arveoppgjøret får et helt annet resultat enn du hadde tenkt at det skulle få. Vi viser deg hva som kan skje når alt som kan gå galt går galt – og hvordan du kan unngå de største arvefeilene.

Arv er et vanskelig område for mange. Årsaken kan være at det er noe man ikke forholder seg til så mange ganger i livet – og i tillegg er regelverket komplisert. Det kan gi en rekke uønskede resultater.

For de fleste som har barn, og som ønsker at arven skal tilfalle barnet eller fordeles likt mellom barna, sørger arveloven for at arven går som ønsket og tenkt.

Likevel kan arvereglene føre til at arven ikke blir fordelt som du tror og ønsker. Det gjelder særlig for deg som er ugift/skilt med barn, er samboer eller ikke har livsarvinger.

Her gir vi noen eksempler på det som på godt norsk kan kalles «arvesjokk». Fellesnevneren? Alle disse kunne vært unngått med testament.

Oppsparte midler gikk til tidligere ektefelle Når vi snakker om arveoppgjør, tenker de fleste at det er barna som skal arve foreldrene. Men dessverre er det ikke alltid slik. Noen ganger kan ting snus helt på hodet – på mange måter.

For eksempel hvis den ene forelderen har hjulpet barn med boligkjøp, og barnet deretter går bort.

I vårt tilfelle ble mor og far skilt da sønnen var liten. Mange år etterpå skal sønnen ut på boligmarkedet. Far har hele tiden hatt i tankene at leiligheten han arvet etter sin mor skal gis som forskudd på arv til sønnen når har begynner å studere. De ordner det slik at leiligheten overføres som forskudd på arv til sønnen når han starter studiene.

Så skjer det utenkelige noen år etter: Sønnen dør i en bilulykke, uten å etterlate seg barn eller kone.

Det innebærer at far og mor arver hver sin halvpart av leilighetens verdi. I praksis har far dermed overført store verdier til sin tidligere ektefelle, noe som neppe var intensjonen da han satte opp avtalen for å hjelpe sønnen inn på boligmarkedet.

Løsningen: De fleste unge i dag trenger økonomisk hjelp for å komme inn på boligmarkedet, og mange får gaver eller forskudd på arv fra foreldrene, men de færreste tenker på arvekonsekvensene av at det utenkelige skulle skje at sønn eller datter dør før deg, men det kan være svært nødvendig å ha tenkt gjennom et slikt scenario.

Skal du som enslig eller skilt gi store gaver (forskudd på arv) til barn, bør du vurdere å sette som forutsetning for gaven at barnet lager et eget testament. I dette må det fremkomme at du arver tilbake overførte verdier eller at det går til dine fremtidige barnebarn.

På den måten unngår du at halvparten av arven forsvinner til den andre forelderen, og hans/hennes nye livsarvinger. Det er heller ikke sikkert at du ønsker at sønn eller datters fremtidige ektefelle skal arve halvparten, som er arveregelen når de ikke har barn.

Har du spørsmål rundt arv? Medlem: Kontakt oss! Ikke medlem? Se hva Skattebetalerforeningen kan gjøre for deg!

Deler av arven gikk til halvbroren Når foreldre skiller seg og får barn med andre, skapes det situasjoner rent arvemessig som kan gi konsekvenser som ikke alle er klar over. Halvsøsken kan for eksempel plutselig arve mye penger – knapt nok uten at man kjenner hverandre.

Else var ugift og barnløs da hun gikk bort. Hun hadde betydelige midler i form av aksjer, leilighet og hytte. Hun vokste opp med sin mor, stefar og halvsøsteren Ida, som hun hadde et nært og godt forhold til. Moren var aldri gift med Elses far. Faren fikk ny samboer og sønn, og døde noen år før Else. Else hadde aldri kontakt med faren, eller hans nye familie.

Else har hele tiden gitt klart uttrykk for at det var halvsøsteren Ida som skulle arve henne, ettersom moren døde noen år før henne. Det var bare halvsøsteren som var igjen i familien.

Når arven skal fordeles, viser det seg imidlertid at Else ikke har laget testament. Det innebærer at bare halvparten av arven går til Ida.

Den andre halvparten er det halvbroren som hun aldri har hatt kontakt med som arver. Han er eneste livsarving etter Elses avdøde far.

Løsning: Nye familiekonstellasjoner kan gi utfordringer på mange måter. En av de tingene man bør ha klarhet i er arvereglene.

I dette tilfellet kunne Else, som altså var barnløs, fritt bestemt at halvsøsteren skulle arve alt. Men det holder ikke å tenke det. Det holder heller ikke å si det. Du må faktisk ha det i et testament – selv om det åpenbart er dette du ønsker.

Søsken arvet alt Dag og Ine var samboere i 20 år. De hadde ikke barn, og hadde opparbeidet seg en ikke ubetydelig formue bestående av en felles bolig, to hytter og oppsparte midler. Plutselig døde Dag – brått og uventet.

Arveoppgjøret viste seg å være en ny belastning for Ine. Samboerne hadde ikke opprettet testament. Konsekvensen ble dermed at Ine ikke arvet noe som helst. Ettersom foreldrene til Dag var døde, var det søsknene hans som var livsarvinger og som arvet alt av verdier etter Dag.

Ine ble da sittende igjen med sorgen og med den ubehagelige overraskelsen som var at hun måtte dele bolig, hytte og andre oppsparte midler med Dags søsken. Når du har jobbet gjennom mange år for å bygge opp verdier, kom denne delingen som et sjokk.

Løsningen: Samboere er ikke likestilt med ektefeller. I det daglige tenker man ikke så mye på det, spesielt når man er barnløse.

Og selv om samboere med felles barn har rett til arv på 4 G (grunnbeløpet i folketrygden) og kan sitte i uskifte med felles bolig og innbo samt fritidseiendom og bil som har tjent til samboerens felles bruk – så trenger også de testament.

Behovet blir større dess større verdier dere har sammen.


Kongens gate 14, 0153 Oslo

sbf@skatt.no

  • White Facebook Icon
  • White LinkedIn Icon

Tlf: 45 95 61 71

© 2020