• SBF skatteadvokater

Generasjonsskifte: Når selv ikke et testament er nok



Du vet selvsagt at et testament er viktig å ha for å sørge for at verdiene fordeles slik du vil. Men er du sikker på at du har tenkt langt nok?

Generasjonsskifter eller arveoppgjør kan gjennomføres på mange måter. Men altfor mange tenker ikke på dette før de står midt oppi det, og da kan det ofte være for sent å tilpasse seg.

Typiske eksempler

– Det er, dessverre, alt for lett å finne eksempler på at verdier ikke blir delt slik man har tenkt seg etter et arveoppgjør, sier Sigbjørn Sørensen, advokat i Skattebetalerforeningen.

– Spesielt problematisk blir ofte arveoppgjør der man har særkullsbarn. Men også i det man kan kalle «enklere familieforhold» kan det dukke opp uforutsette utfordringer i forbindelse med et arveoppgjør.

Han viser dette frem med et eksempel:

Et skilt ektepar med ett felles mindreårig barn har ikke testament. Hvis mannen skulle dø, arver barnet alt. Dermed har plutselig ekskona kontroll på pengene, selv om overformynderiet også kommer inn i bildet her. Og skulle det utenkelige skje at barnet dør etter mannen dør – så arver faktisk ekskona alt.

Har du tenkt langt nok frem?

Og selv om du har tenkt på testament, har fått det signert og alt virker å være i orden: Er du sikker på at du har tenkt langt nok frem?

Spørsmålet kan høres rart ut, men Sørensen viser med et eksempel at det kanskje ikke er så rart:

Et barnløst ektepar i voksen alder har tilgodesett hverandre i sine testamenter. Så skjer det som ikke skal skje: Begge dør i løpet av kort tid. Først går mannen bort, og kun uker etterpå går kona bort.

Konsekvensen av disse små ukene medfører at det er konas slekt som arver alt. Mannens slekt arver ingenting! Hadde han bare holdt seg i live i et par uker til, slik at han døde sist, ville dette endret seg fullstendig.

Øker kompleksiteten med en bedrift

– Dette er eksempler, som kanskje virker søkte og oppkonstruerte, men samtidig er dette situasjoner som faktisk oppstår, sier Sørensen.

Skulle man også se for seg en situasjon der en – eller flere – i familien også driver en bedrift, så øker kompleksiteten kraftig.

– Normalt sett vil ikke et testament i seg selv være nok til å styre hva som skjer videre med familiebedriften. En aksjonæravtale er i så måte et godt og nødvendig supplement.

Hvilke føringer kan legges i testamentet?

Det aller meste kan egentlig reguleres i et testament.

– Så lenge man vet hvordan man vil ha det så er det nesten alltid mulig å få en perfekt skreddersøm, sier Sørensen.

Eksempler på spørsmål som kan reguleres i testamentet:

  • Hvem skal arve?

  • Hvor mye den enkelte skal arve?

  • Hvem av barna som skal arve de ulike eiendelene (f.eks hytte)

  • Fordeling av gevinst ved eventuelt senere salg av arvet eiendom

  • Arven skal være arvingens særeie

  • Fylkesmannen skal ikke kunne forvalte midlene – oppnevne økonomisk verge

  • Vilkår om opprettelse av aksjonæravtale der dette ikke foreligger

  • Vilkår om opprettelse av ulike aksjeklasser der flere generasjoner overtar aksjer

Hvem bør ha testament?

Samboere. Bør alltid sikre seg med testament.

  • Ektefeller med særkullsbarn. Her vil et testament sikre lengstlevende og endelig fordeling av arven.

  • Personer uten livsarvinger. Satt på spissen: Liker du alle søsken eller nevøer/nieser like godt?

  • Personer med stor formue. Et testament gir i disse tilfellene større mulighet til å fordele utover pliktdelsarv

  • Skilte ektepar – med mindreårig barn. Se eksempel i teksten. Eksen kan plutselig ende opp med pengene dine.

#Generasjonsskifte #testament #arveoppgjør

Kongens gate 14, 0153 Oslo

sbf@skatt.no

  • White Facebook Icon
  • White LinkedIn Icon

Tlf: 45 95 61 71

© 2020