• SBF skatteadvokater

– Hårreisende regler

Oppdatert: 18. juni 2019



Fagsjef i Skattebetalerforeningen Rolf Lothe (Foto: Bo Mathisen)

De nye reglene for naturalytelser (frynsegoder) innebærer at 3 millioner nordmenn nå risikerer å betale ekstra skatt av forsikringen de har på jobb.

I veilederen Skattedirektoratet har laget står følgende å lese:

«Hvis arbeidstakeren gjennom arbeidsforholdet oppnår en lavere pris på forsikringen enn hun eller han ellers ville fått som privatkunde, er differansen skattepliktig. Forsikringene skal verdsettes til prisen i sluttbrukermarkedet og ikke til arbeidsgivers kostpris, slik reglene tidligere ga adgang til.»

Veileder (ekstern lenke)

Spørsmål og svar om reglene (ekstern lenke)

– Hvis man skal ta disse nye reglene på ordet, synes jeg det er hårreisende, rett og slett. Da forslaget var på høring tok vi opp denne problemstillingen, og vi hadde ærlig talt forventet at forslaget ikke ble tatt videre, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

Skatteskjerpelse

Lothe mener reglene innebærer en skatteskjerpelse for både ansatt og arbeidsgiver. Samtidig sier han at regelverket er så detaljert at det er for vanskelig å følge det opp.

– Jeg tror ikke at Skatteetaten kommer til å bruke ressurser på å kontrollere dette. Det er rett og slett provoserende at Skatteetaten lager en prinsipputtalelse uten at det problematiseres hvordan arbeidsgivere og arbeidstakere skal håndtere dette i praksis. Forventer man at arbeidsgivere skal innhente priser for hver enkelt ansatt, spør Lothe.

– Etter mitt syn er dette byråkrati på sitt verste, og det fra en regjering som har sagt at de skal gjøre det enklere for næringslivet. Jeg tror alle ville vært tjent med et lovfestet unntak, hvor slike tenkte individuelle fordeler for kollektive forsikringer ikke skattlegges. Skattemyndighetene må jobbe verdiorientert, og bør derfor ha mer enn nok av andre ting å arbeide med.

Skatteetaten svarer

Vi har vært i kontakt med Skatteetaten for å få brakt klarhet i spørsmålene rundt nettopp skattlegging av gruppelivsforsikring og andre naturalytelser.

– Hvordan kan/bør arbeidstaker og/eller arbeidsgiver dokumentere om det foreligger en skattepliktig ytelse i disse tilfellene?

– Arbeidsgiver må på vanlig måte kunne sannsynliggjøre og evt. dokumentere de vurderinger de har lagt til grunn for vurderingen av om det foreligger skatteplikt for ytelser de gir sine ansatte, skriver Lene Ringså, seksjonssjef i Skatteetaten.

– I tilfeller med gruppelivsforsikring: Må arbeidsgiver pålegge alle ansatte å innhente individuelle tilbud for å sjekke om ytelsen er skattepliktig, eller holder det at arbeidsgiver gjør en skjønnsmessig vurdering ut fra for eksempel observert helsetilstand (vekt, spisevaner i lunsjen, alkoholinntak på julebordet, etc)?

– Forsikringene skal verdsettes til prisen i sluttbrukermarkedet og ikke til arbeidsgivers kostpris, foruten for kollektive livrenter som skal fastsettes til arbeidsgivers kostpris. Det riktige sammenligningsgrunnlaget blir hva forsikringen ville kostet dersom den ansatte selv hadde kjøpt forsikringen i sluttbrukermarkedet, skriver Ringså videre og fortsetter:

– Hovedregelen er at den ansattes fordel skal beregnes på bakgrunn av individuelle forhold, dvs. premien for en individuell forsikring for den enkelte. Beskatning basert på gjennomsnittet i kollektivavtalen vil være mindre treffsikkert: Det vil være fordelaktig for noen, men en ulempe for andre. I noen unntakstilfeller vil det likevel i praksis ikke være mulig å finne ut hva fordelen utgjør for den enkelte ansatte, fordi utsalgsprisen er ukjent. Da bør arbeidsgiver kunne beregne fordelen skjønnsmessig.

Dette kan være tilfellet for personforsikringer fordi individuelle helseforhold vil være avgjørende. En forsvarlig vurdering for en slik skjønnsmessig verdsettelse av kollektive personforsikringer kan antagelig være å bygge på en gjennomsnittlig person som er omfattet av kollektivavtalen, fordi det vil være svært tidkrevende å individualisere fordelen på den enkelte ansatte.

– Umulig å verdsette

Lothe mener dette underbygger at nettopp forsikring er umulig å verdsette og at reglene burde blitt liggende i skuffen.

– Ja, i prinsippet er det en skattepliktig fordel hvis den enkelte måtte betalt mer for en individuell forsikring. Men når også departementet innser at det ikke lar seg gjøre å fastsette korrekte individuelle fordeler på en noenlunde rasjonell måte, bør de la saken ligge. Særlig når den skisserte løsningen, som innebærer millimeterstyring og mer byråkrati, heller ikke gir en fordel som er korrekt på individnivå, sier Lothe.

Artikkelen er hentet fra SBF skatteadvokaters hovedorganisasjon, Skattebetalforeningen, på skatt.no

#naturalytelser #frynsegoder

Kongens gate 14, 0153 Oslo

sbf@skatt.no

  • White Facebook Icon
  • White LinkedIn Icon

Tlf: 45 95 61 71

© 2020