• SBF skatteadvokater

Regjeringen vil endre aksjeloven på flere punkter



Nærings- og fiskeridepartementet har sendt ut et forslag til endringer i aksjelovgivningen.


Avtaler mellom aksjeselskaper eller unoterte allmennaksjeselskaper, og tilknyttede parter

For aksjeselskaper og unoterte allmennaksjeselskaper foreslås det endringer om nærstående transaksjoner i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-8. Kompetansen til å godkjenne avtaler med nærstående flyttes fra generalforsamlingen til styret.


Samtidig stilles det utvidede krav til styrets erklæring om avtalen. Minsteterskelen for avtaler som unntas, foreslås økt til 100 000 kroner.


I tillegg foreslås at avtaler ved brudd på § 3-8 bare blir ugyldige, dersom medkontrahenten ikke var i aktsom god tro.


Les hele forslaget her: Prop. 135 L (2018–2019) – Endringer i aksjelovgivningen mv. (langsiktig eierskap i noterte selskaper mv.)


Nye regler om institusjonelle investorer og kapitalforvaltere mv

Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere utgjør en sentral aksjeeiergruppe i noterte selskaper, og har stor innvirkning på selskapenes virksomhet og resultater. Gjennom direktivet pålegges disse å øke åpenhet rundt sitt eierskap.


Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal utarbeide og offentliggjøre retningslinjer for aktivt aksjeeierskap. Retningslinjene skal beskrive hvordan investorene integrerer aktivt eierskap i sine investeringer.


Som et alternativ til retningslinjene, foreslås at virksomhetene kan offentliggjøre en forklaring om hvorfor de ikke har utformet retningslinjer for aktivt aksjeeierskap.


Økt åpenhet om selskapets lønnspolitikk – regler om retningslinjer for lønn og lønnsrapport

Åpenhet om selskapets lederlønnspolitikk er sentralt for at aksjeeierne skal kunne ha reell innflytelse over lønnspolitikken i selskapet.


Forslaget utvider gjeldende regler om retningslinjer for lønnspolitikken for noterte allmennaksjeselskaper, mens reglene for unoterte allmennaksjeselskaper oppheves. Utvidelsen består blant annet i at de noterte selskapene må utarbeide en årlig lønnsrapport, som også skal vise hvordan retningslinjene er fulgt opp.


Unoterte allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper kan selv velge å følge de samme reglene.


Avtaler mellom noterte allmennaksjeselskaper og tilknyttede parter

Det foreslås nye regler i allmennaksjeloven §§ 3-10 til 3-19 for å gjennomføre direktivets minimumskrav til avtaler mellom noterte allmennaksjeselskaper og tilknyttede parter.


Reglene viderefører vesentlige deler av nåværende allmennaksjeloven § 3-8, for eksempel krav til generalforsamlingsgodkjenning og styrets redegjørelse, og unntakene fra paragrafen.


Endringene gjelder blant annet kretsen av hvem som regnes som tilknyttede parter (nærstående) til selskapet, og krav om at selskapene skal offentliggjøre melding om nærstående avtaler. Det foreslås også unntak for avtaler, hvor verdien av selskapets ytelse er under 250 000 kr.


Selskapsfinansierte erverv (§ 8-10)

Finansiell bistand som selskapet yter til tredjepersons erverv av aksjer i selskapet, er regulert i aksjelovene § 8-10 med forskrift. Det foreslås endringer for å tydeliggjøre at bistanden skal være i selskapets interesse. Det foreslås også å oppheve forskriften om unntak for enkelte eiendomsselskaper, slik at bestemmelsene blir næringsnøytrale.


I tillegg foreslås det å innføre et konsernunntak i aksjeloven, som skal gjelde der erverver er i konsern med selskapet eller der ervervet fører til at det dannes et konsern eller en foretaksgruppe.


Ved konsernunntak kan selskapet yte finansieringsbistand ut over rammen av den frie egenkapitalen. Innføring av et konsernunntak gjør at det ikke lenger er behov for unntaksadgangen ved enkeltvedtak, og denne foreslås derfor opphevet.

Adgangen til å yte finansiell bistand til ansattes erverv av aksjer i selskapet berøres ikke av endringene.



Artikkelen er opprinnelig publisert på vår hovedorganisasjons nettside skatt.no

Kongens gate 14, 0153 Oslo

sbf@skatt.no

  • White Facebook Icon
  • White LinkedIn Icon

Tlf: 45 95 61 71

© 2020